Sånn æ’re bare noen ganger i ishockey (enhver norsklærer ville ha klødd seg godt i hode).
Problemet er vel kanskje heller at det ikke er sånn . . . noen ganger . . . . , for nå har denne setningen blitt sagt så mange ganger at til og med ”radoprekær” Løkkeberg har begynt å si det samme, . . . ja, DA har det vel nærmest blitt en sannhet.

Det betenkelige med dette sett ut fra synspunktet til en ufaglært og relativt ukyndig tribuneallviter, som til alt overmål har problemer med å lese noe annet enn skriblerier med påført noter, er følgende:
Når det denne sesongen har hatt en tendens til å ”gå sånn" . . . alt for ofte . . . . hvorfor benytter vi da ikke den sikkerheten som finnes ved å vende tilbake til dette grunnspillet???

Ikke det at jeg har sett eller forstår så mye av hva dette grunnspillet egentlig er, men prinsippet med å ha et trygt grunnspill må vel være at man nettopp i utrygge situasjoner skal benytte seg av akkurat dette.

Kan noen som kanskje til og med behersker både noterskrift og ishockey vennligst forklare meg dette?

1. perioden i går var noe av det mest temposvake jeg har sett i en norsk getligakamp noen gang. Pinlig dårlig var det og det minnet mer om noen med jetlag som hadde avtalt treningskamp uten takklinger istedet for et “hett” lokalderby.

Stjernen var tilstede, men deltok fint lite.

Sparta var også tilstede, men deltok bare så vidt.

Det holdt til at de ledet 0-1.

Hadde Sparta vært interesserte og hatt en coach som så sitt snitt til å ta hele armen når Stjernen gav oss lillefingeren helt inn i munn, hadde vi avgjort kampen i 1. periode.

Så enkelt er det.

Istedet ble det en skammens dag og nok en gang viste Sparta amatørskap på øverste hylle.

For det vi gjorde, var istedet å falle ned på Stjernens nivå. Selv om vi dominerte til å begynne, sa jeg til en kompis etter 15 minutter av 1. periode hvordan dette ville gå. Og i dass gikk det.

Amatørskap på høyt nivå av både Sjur og spillerne.

Rett og slett fordi jeg har sett det med Sjurs Sparta så mange ganger før. Det spiller ingen rolle hvor dårlig motstanden er når vi faller ned på deres nivå og spillet foregår i en eneste stor lunk. Da hjelper det ikke om vi møter VIF-juniorene som slo oss i Amfien eller en Stjernen som var helt på knea fra start og egentlig sa værsågod.

Vi faller ned på deres nivå, vi jukser med arbeidsoppgavene og vi gjør ting dårlig nok halvhjertet. Og i boksen står en liten mann å tvinner tommler og ser på at spillere som Tengvert, Cocozza og Wehn er helt utafor, men bare ruller på. Kapteinen er mer opptatt av å dra tunneller og i det hele tatt legger ikke laget noe hjerte i dette i det hele tatt og da får de som fortjent. Ikke minst fordi:

Vi faller ned på Stjernens nivå, tempo og blir med på tralten. De evner å heve seg noen hakk ved å nekte spillere som vår kaptein en kilometer med rom i midtsonen når de justerer seg i 2. periode. De går opp i varv – det evner ikke vi – vi glir fortsatt rundt med en falsk følelse av at dette vil ordne seg av seg selv. Og i boksen står Dum & Dummere totalt passive uten å justere en dritt.

Så dårlig som Stjernen egentlig er og ikke minst så slitne de er, er det helt utrolig å vise så breial og likegyldig holdning som Sparta gjorde i går.

Jeg har sagt det før og sier det igjen. Mange tror at Sjur Robert Nilsen var en billig løsning for Sparta. Det har Tore Jobs selv bekreftet at han ikke er. Når man så ser på hva han har kostet av irritasjon og ødelagt interesse og uteblitt sportslig suksess, så kan man begynne å regne på hva han egentlig koster Sparta.

Skulle vi ryke ut etter å ha blitt slått ut av det dritalaget Stjernen og Sjur får ha noe som helst med A-laget til Sparta neste sesong å gjøre, kommer man til å spille for 600 tilskuere uansett lag.

Blir kvalm og fysisk dårlig når jeg ser lykegyldige spillere, dumskap og dårlig coching satt i system. Det er snart ikke den amatørfeilen Sparta ikke har gjort denne sesongen, men innen vi er ferdige har vi nok rukket å gjort dem også!