Mange av oss har erfart hvor vrient det kan være å kjøpe noe usett.

Forskjellen på folk flest og idrettsledere er at våre feilkjøp bare irriterer oss selv og våre nærmeste. Når for eksempel ishockeyspillere handles usett – og de ikke slår til – vil supportere, presse og andre interesserte alltid ha meninger om hvor idiotisk innkjøpet var.
Det siste eksempelet var Spartas henting av backen Calle Bergström. Veteranen viste seg å være for «rusten» til at Sparta kunne beholde ham på laget.
Og Tore Jobs kritiseres selvfølgelig massivt, selv om Bergström ble kjøpt på akkurat samme måte som stort sett alle andre spillere Jobs og andre norske hockeyledere har hentet til eliteserien de siste årene.

De store ishockeyklubbene har et nett av speidere som finkjemmer spillermarkedet for at de skal ha størst mulighet for å lykkes med sin spillerrekruttering. Dette har ikke Sparta ressurser til. Og derfor er man prisgitt andre i vurderingen av de spillerne man vil hente. Og disse «andre» – som regel agenter – er ikke nødvendigvis alltid like objektive i vurderingene sine. For det kan tenkes at de er mer opptatt av «sin» spiller og derigjennom sin egen lommebok enn de ulike klubbenes ve og vel?
Og da kan det komme en Calle Bergström med jevne mellomrom. Det er liksom en del av risikoen ved å kjøpe spillere på denne måten.

Tore Jobs har fått hard medfart på SAs og andre debattforum etter at Calle Bergström ikke viste seg å være den forsterkningen «Hockeytown» håpet på. Og selv om det er andre som tilsynelatende har anbefalt Bergström for Sparta, er det ingen tvil om at det er Jobs sitt ansvar. Dette skal ikke være noen forsvarstale for Jobs – den jobben får han eventuelt klare selv – men jeg understreker at Bergström ble rekruttert på akkurat samme måte som for eksempel Mat Robinson og Dion Knelsen ble foran fjorårets gullsesong.
Jada, de to nevnte gullkalvene kostet nok mer. Men Jobs var uansett like prisgitt andres vurderinger i den prosessen som han var nå.

Det som egentlig bør være diskusjonen i hockeykretser etter Bergströms korte Sparta-karriere, er spørsmålet om det i hele tatt er riktig å hente en 35 år gammel back til en klubb som har et uttalt mål å rekruttere A-lagsspillere fra egen stall. Da Bergström kom fra Sverige, ble Tobias Skaarberg automatisk plassert på benken. Og Skaarberg er en lokal kar som utmerket godt kan gjøre en god jobb for klubben sin i ti år framover.

Kan det da være riktig å erstatte ham med en klubbløs 35-åring?
Men det hadde vi vel ikke sagt om Bergström hadde slått til fra første kamp?
Eller?