Viser arkivet for desember, 2011

Sparta - Stjernen 3-2 - 08.12.11 - Ineffektivt !

Det er helt umulig å forstå hvorfor laget stort sett sentrer i stedet for å skyte når de er nær mål. Og skal det sentres så må medspilleren ha kølla på isen når passningen kommer.

De evige passningene frem og tilbake foran motstanderens mål gir ikke resultater. Vi har ikke et lag for finspill.

Gode keepere – med gode backer foran seg – redder 9 av 10 pucker på mål. Dvs. at hamrer man løs så blir det statistisk sett mål for hvert 10. forsøk. Så hvorfor ikke hamre løs i stedet for det evige passningsspillet ?

At overtallspillet fortsatt ikke har en fast struktur er for meg en gåte. Det er lov å avslutte før det har gått 1,59 av utvisningen.

Og nok en gang – rekka med Malmstrøm/Solberg er en skygge av seg selv. En løsning er å splitte dem og forsøke med andre rekkekamerater. Bergstrøm/Olsson og Malmstrøm – kunne bli en slagkraftig gjeng – fourtsatt at de klarer å fordele rollene.

Uansett må det gjøres noe slik at dette laget igjen får selvtillit når det gjelder å score mål.

Vrient å handle usett

Mange av oss har erfart hvor vrient det kan være å kjøpe noe usett.

Forskjellen på folk flest og idrettsledere er at våre feilkjøp bare irriterer oss selv og våre nærmeste. Når for eksempel ishockeyspillere handles usett – og de ikke slår til – vil supportere, presse og andre interesserte alltid ha meninger om hvor idiotisk innkjøpet var.
Det siste eksempelet var Spartas henting av backen Calle Bergström. Veteranen viste seg å være for «rusten» til at Sparta kunne beholde ham på laget.
Og Tore Jobs kritiseres selvfølgelig massivt, selv om Bergström ble kjøpt på akkurat samme måte som stort sett alle andre spillere Jobs og andre norske hockeyledere har hentet til eliteserien de siste årene.

De store ishockeyklubbene har et nett av speidere som finkjemmer spillermarkedet for at de skal ha størst mulighet for å lykkes med sin spillerrekruttering. Dette har ikke Sparta ressurser til. Og derfor er man prisgitt andre i vurderingen av de spillerne man vil hente. Og disse «andre» – som regel agenter – er ikke nødvendigvis alltid like objektive i vurderingene sine. For det kan tenkes at de er mer opptatt av «sin» spiller og derigjennom sin egen lommebok enn de ulike klubbenes ve og vel?
Og da kan det komme en Calle Bergström med jevne mellomrom. Det er liksom en del av risikoen ved å kjøpe spillere på denne måten.

Tore Jobs har fått hard medfart på SAs og andre debattforum etter at Calle Bergström ikke viste seg å være den forsterkningen «Hockeytown» håpet på. Og selv om det er andre som tilsynelatende har anbefalt Bergström for Sparta, er det ingen tvil om at det er Jobs sitt ansvar. Dette skal ikke være noen forsvarstale for Jobs – den jobben får han eventuelt klare selv – men jeg understreker at Bergström ble rekruttert på akkurat samme måte som for eksempel Mat Robinson og Dion Knelsen ble foran fjorårets gullsesong.
Jada, de to nevnte gullkalvene kostet nok mer. Men Jobs var uansett like prisgitt andres vurderinger i den prosessen som han var nå.

Det som egentlig bør være diskusjonen i hockeykretser etter Bergströms korte Sparta-karriere, er spørsmålet om det i hele tatt er riktig å hente en 35 år gammel back til en klubb som har et uttalt mål å rekruttere A-lagsspillere fra egen stall. Da Bergström kom fra Sverige, ble Tobias Skaarberg automatisk plassert på benken. Og Skaarberg er en lokal kar som utmerket godt kan gjøre en god jobb for klubben sin i ti år framover.

Kan det da være riktig å erstatte ham med en klubbløs 35-åring?
Men det hadde vi vel ikke sagt om Bergström hadde slått til fra første kamp?
Eller?

Lillehammer- Sparta 3-4 - 04.12.12 - Neppe Konspirasjon

Jeg tror ikke dommerne konspirer mot Sparta Rino ! Har hørt det i alle år – at noen sentrale personer er i mot SFK – Sparta – Sarpsborg 08 osv. Det stemmer selvsagt ikke og tåkelegger bare det sentrale problemet for Sparta for tiden;

HOLDNINGER !!! Etter radioreferatet å dømme ble bortekampenes høydepunkt – den godeste Løkkeberg – forbannet over “attityden” til enkelte spillere. Det har vært et gjennomgående problem i flere kamper; primadonnanykker hos sentrale spillere. “Hvis vi ikke slår dem lett så gidder vi ikke å kjempe for å slå dem.”

Det er de beste som må gå foran – med no guts no glory holdning – når det butter i mot. Jeg foreslår å splitte duoen Solberg/Malmstrøm for en periode – for å se om det hjelper. Videre må det da være mulig at hver rekke har en mann som har ansvaret for å forstyrre keeper når det skytes ???

Det er i seg selv ikke oppsiktsvekkende å tape for Lillehammer der oppe – men dårlige holdninger kan aldri unnskyldes.

Men nok en gang – bare ikke tap for Stjernen !!!

De atypiske spartanerne

Når Sparta tar imot Lørenskog i kveld, gjør de det med en atypisk lagkaptein.

Alle som kan litt hockey vet at Jonas Andersen på sitt beste er en strålende ishockeyspiller. Under de to siste kanonsesongene til Sparta har han vært rett og slett fenomenal. Men det som gjør «Nr. 21» til et atypisk talent i Sparta-sammenheng, er det faktum at han innehar kvaliteter på isen som få andre barnefødte spartanere gjennom historien har hatt. For der Sparta gjerne produserer hardtarbeidende taklere, er Jonas Andersen en tekniker og en ekstrem skøyteløper, ja rett og slett et talent helt utenom det vanlige.
Slike spartanere – altså ekte sarpinger med blå hjerter som er alet opp i Sparta Amfi – har det ikke blitt laget mange av.

Jeg mener Sparta kun har fostret to spillere gjennom klubbens historie som eliteklubb, som kan måle seg med Jonas Andersen når det gjelder teknikk, fart og smartness på isen.
Bjørn Freddy Bekkerud
Per Christian Knold
Begge er norgesmestre med Sparta (Bekkerud to ganger). Begge slo gjennom i ung alder. Og begge representerte noe helt annet enn det Sparta-spillere flest gjorde. Nå ble riktignok «Blekka» Bekkeruds karriere litt amputert grunnet mange skader, mens Knold nok slet av at han var på høyden av karrieren på en tid da Sparta var redusert til en middelhavsfarer. Men likevel har de to satt evige spor etter seg i Sparta-historien.

Det som er felles for Bekkerud, Knold og dagens lagkaptein Jonas Andersen er altså at de skiller seg ut som typer og spillere på isen. De var som alle andre et resultat av Spartas gode ungdomsarbeid, men de hadde et talent så stort at deres egenart som spillere gjorde at de formet sitt eget spill – uavhengig av den kulturen og den typiske «Sparta-stilen» som historisk sett har preget Brevik-laget.
Akkurat dette er for øvrig veldig interessant. For eksempel det å sammenligne Stjernen og Sparta fra den perioden da Stjernen var et lag å regne med i norsk ishockey. Sparta og Stjernen hadde periodevis kanskje landets to beste ungdomsavdelinger, men spillerne som ble skapt i de to hallene var vidt forskjellige. Mens Sparta lagde gutter som ofte hadde fysikken, det enkle spillet og de store hockeyhjertene som viktigste egenskaper, lagde Stjernen mer teknisk bedre og lettere spillere.
Hvorfor det er blitt sånn, er vanskelig å si. Men en teori er at mange tidligere spillere fortsetter som trenere etter endt karriere og således fører sin hockey og sine ferdigheter videre til neste generasjon spillere.

)